Fornøyde tilhørere kunne ikke få fullrost møtet med forfatteren Lars Saabye Christensen nok. «Han er både morsom og personlig, har en fengende måte å skrive på og er en varm og engasjert person. Han har alt!», kunne man høre blant kommentarene.

Arrangøren, Halden litteraturforening, var veldig fornøyd da nærmere 150 publikummer møtte fram på biblioteket for å høre Lars Saabye Christensen i samtale med Kjell Erik Johnsen denne onsdagen.
Utgangspunktet for samtalen var novellesamlingen Haren som ble utgitt i 2024. 20 tekster som både er humoristiske og tankevekkende, men også rørende og ubehagelig.

-Jeg har skrevet noveller før også, men jeg synes det er en vanskelig sjanger fordi alt må stemme i en så relativt kort tekst, sier Saabye Christensen.
Han forteller også at selv om det er viktig å ha noen ideer på forhånd så er det på arket fortellingene hans oppstår. Å skrive ned ett ord, og fokusere på det, kan være starten på en ny roman. Han presiserer at for å kunne være forfatter må man bruke tid, tid til å observere, tenke, oppleve, se alt rundt seg.

-Av natur er jeg både rastløs og tålmodig. Det passer meg fint – da bruker jeg rastløsheten til å skrive noveller og tålmodigheten til å skrive romaner.

Lars Saabye Christensen leste fra to av novellene i Haren og fikk god respons fra salen som humret med eller nikket gjenkjennende til teksten.
-Jeg har alltid med et punkt som er selvbiografisk eller som berører meg personlig – i det jeg skriver, fortalte forfatteren.
På oppfordring fra Kjell Erik Johnsen leste Saabye Christensen også litt fra romanen Beatles.
-Det nærmer seg 50 år siden jeg begynte på denne romanen som kom ut i 1984, og det er sjelden jeg har lest opp noe fra den, sa han etterpå. Og fortsetter med å fortelle hvor skjellsettende det var for ham som 13-åring å høre Eleanor Rigby med The Beatles og hvordan han i alle sine skriverier bruker teksten i den sangen som inspirasjonskilde.

På spørsmål fra salen om når han oppdaget skrivegleden svarte Lars Saabye Christensen at det var tidlig i tenårene.
-Jeg syntes selv at jeg passet godt til å skrive. Det gav meg en dyp glede.
Dessuten kan jeg ikke noe annet, avsluttet han med glimt i øyet.